konsistensgrenser

Konsistensgrenser er forhåndsdefinerte grenser som bestemmer hvilke verdier som anses å reflektere konsistent ytelse eller egenskaper hos en prosess, et materiale eller et instrument under angitte forhold. Grenserne fanger opp den tillatte variasjonen som følger av naturlig variabilitet i produksjon eller av måleusikkerhet. Formålet er å vurdere stabilitet, oppfyllelse av krav og å styre prosesskvalitet.

Grenser kan være faste spesifikasjonsgrenser (toleranser) eller statistiske grenseverdier som utledes fra historiske måledata. Vanlige metoder for å fastsette konsistensgrenser inkluderer beregning av standardavvik og konfidensintervaller, samt bruk av kontrollkart og prosesskapasitetstal som Cp og Cpk. Konsistensgrenser gir dermed et praktisk rammeverk for beslutninger om avvik, korrigeringer og kvalitetsforbedringer.

Anvendelser finnes i produksjon, ingeniørfag og vitenskap, for eksempel å definere et akseptabelt område for beleggtykkelse, konsentrasjon av et kjemikalie eller væskers viskositet. En verdi som ligger utenfor konsistensgrensene utløser undersøkelser eller tiltak for å gjenopprette stabilitet i prosessen.

Relaterte begreper inkluderer toleransegrenser, spesifikasjonsgrenser og måleusikkerhet. Konsistensgrenser brukes for å vurdere om en prosess er i kontroll og om data er egnet til beslutninger. Begrensninger inkluderer at grensene avhenger av data og metodikk, og at de må oppdateres ved endringer i prosessen eller måleutstyr.