Dobbelbindinger

Dobbelbindinger er en type kommunikasjon der en person mottar motstridende budskap fra en eller flere som står i et nært forhold til vedkommende, slik at det blir umulig å følge eller svare på begge budskapene samtidig. Hovedideen er at budskapet formidles på to nivåer: et innholdsnivå (hva som blir sagt) og et forholdsnivå (hvordan budskapet vurderes i konteksten av forholdet). Når disse nivåene gir motstrid, og når kravene ikke kan gjøres separate eller kommenteres, oppstår en dobbelbinding.

Begrepet ble introdusert av Gregory Bateson, Don Jackson, Jay Haley og William Weakland på 1950-tallet i arbeider om familiekommunikasjon og schizofreni. De beskrev hvordan slike situasjoner kan skape forvirring og lojalitetskonflikter, noe som i tidlige teorier ble sett på som en mulig bidragsfaktor til psykologisk stress i familieforhold.

Kjennetegn ved dobbelbindinger inkluderer at (1) to eller flere personer er involvert; (2) budskapene er motstridende eller uforenlige; (3) personen står i en situasjon der det ikke er mulig å kommentere eller flykte uten å bryte en viktig norm; og (4) kommunikasjonen foregår gjentatte ganger i en relasjon. Eksempler kan være en forelder som sier «vær spontan» samtidig som spontanitet straffes, eller en leder som sier «du må kunne ytre deg fritt, men hold deg innenfor».

I dag brukes dobbelbindinger innen psykologi, familie- og organisasjonskommunikasjon for å forklare konflikter og no-win-situasjoner. Kritikk peker på at begrepet kan være overforenklet og ikke alltid forklarer alle psykologiske utfall.