Dagslengde

Dagslengde er perioden med dagslys i løpet av et døgn, altså tiden fra soloppgang til solnedgang. Den påvirkes av jordens aksehelning, og varierer med breddegrad og årstid. Beveger seg betydelig mellom vær og sted og kan derfor oppleves som en viktig faktor for klima, økologi og menneskelig aktivitet.

Definisjon og måling kan variere litt mellom kilder. Vanligvis er dagslengden tiden mellom soloppgang og solnedgang, definert som tidspunktet når solens øverste kant møter horisonten. Dette tar hensyn til atmosfærisk brytning. Noen ganger brukes andre definisjoner, som når solens sentrum når horisonten, eller at man inkluderer eller ekskluderer kultiverte begreper som civil, nautisk eller astronomisk skumring. Ulike definisjoner gir små forskjeller i målte dagslengder.

Dagslengden avhenger av breddegrad og solens tilnærming i løpet av året. Den er lengst om sommeren og kortest om vinteren. Ved ekvator ligger dagslengden omtrent konstant rundt 12 timer, mens den i midtre og høye breddegrader varierer betydelig i løpet av året. Solens tilsynelatende bane er beskrivende for variasjonen via den årlige soldeclinasjonen, som påvirker hvor høyt på himmelen solen står og dermed hvor lang tid den er over horisonten.

I polare områder kan dagslyset være 24 timer i perioder om sommeren (midnattssol) og 0 timer om vinteren (polarnatt). Dagslengden har praktiske konsekvenser for energi- og vannforbruk, jordbruk, dyreliv og menneskelig trivsel, og brukes ofte i meteorologi, klimaplanlegging og planlegging av solenergiproduksjon.

---