Daglengde

Daglengde, eller dagslysets varighet, er perioden fra soloppgang til solnedgang der solen er synlig over horisonten. Den måles i timer og minutter og varierer med dato og breddegrad. Avstanden mellom soloppgang og solnedgang avhenger av solens posisjon på himmelen, som påvirkes av jordens bane og aksehelning.

Jordens aksehelling på cirka 23,4 grader fører til store sesongvariasjoner i daglengden. Om sommeren er dagene lengst på de høye bredder, mens vinterdagene er kortere. Ved ekvator er daglengden omtrent konstant rundt 12 timer hele året. I polare områder kan daglengden være 24 timer om sommeren og 0 timer om vinteren, noe som gir henholdsvis midnight sun og mørketid.

Beregningsgrunnlag: En vanlig tilnærming bruker solens deklinasjon δ og breddegraden φ. Den halve dagsvarens timevinkel H0 fås fra cos(H0) = -tan φ tan δ, og dagslengden D = 2H0/15 (timer). Deklinasjonen δ varierer gjennom året og kan tilnærmes med δ ≈ 23,44° sin(2π(N − 80)/365), der N er dagen i året. Mer detaljerte beregninger tar hensyn til solens reelle høyde ved soloppgang og solnedgang samt atmosfærisk refraksjon.

Anvendelser: Daglengde er viktig i klimatologi, landbruk, planlegging av infrastruktur og fornybar energi, blant annet når man beregner forventet solinnstråling og planlegger arbeids- og driftsrutiner i landbruket eller solcelleprosjekter.

Se også: midnattsol, polardag, soloppgang og solnedgang, solens deklinasjon.