Deklinasjonen

Deklinasjonen er et grunnleggende begrep i lingvistikken som beskriver hvordan ord endrer form for å uttrykke grammatisk informasjon som kasus, tall og kjønn. Begrepet brukes særlig om substantiv, adjektiv og pronomen, men mange språk viser også bøyning hos tallord og determiners i ulike grad.

Et declensionssystem består ofte av case-systemer, der ord bøyes for kasus (nominativ, akkusativ, dativ, genitiv), i tillegg til entall og flertall. Mange språk har også kjønn (maskulin, feminin, nøytral) som påvirker bøyningsmønstre. Hver ordklasse følger ett eller flere declensionsmønstre eller klasser.

Eksempler finnes i latin og tysk. Latin har et omfattende system med flere declensions og fem kasus; tysk har fire kasus og både sterke og svake bøyninger som påvirker substantiv, artikel og adjektiv. Mange språk har mer begrensede systemer, som norsk og svensk hvor kasus i dag er minimalt i substantivene, men pronomen har tydelige kasusformer.

I norsk sammenheng er dekinationen primært tydelig i adjektiv- og determiner-bøyning i forhold til kjønn og tall, samt i pronomen som har kasusformer. Substantivet selv har få andre bøyninger, og kasus som i latinske eller tyske språk spiller liten rolle i moderne norsk.

Deklinasjon er dermed sentralt for syntaks og betydning, fordi endinga ofte bestemmer ordets rolle i setningen. Ulike språk har ulike detaljer, og mønstrene kan være komplekse eller uregelmessige, noe som ofte krever memorering og regelverk.