Casecontrolstudier

Case-control-studier er en epidemiologisk studieform der man undersøker om eksponeringen for en bestemt risikofaktor er mer utbredt blant personer med sykdommen (cases) enn blant personer uten sykdommen (controls). Studien er ofte retrospektiv og fokuserer på en eller flere eksponeringer for å forklare årsaksforhold til et utfall som er relativt sjeldent eller har lang latent tid.

Utvalg av cases og controls foregår fra samme populasjon for å unngå systematiske forskjeller. Cases er personer med den aktuelle sykdommen, bekreftet av diagnostikk. Controls er personer uten sykdommen, som ellers ligner cases med hensyn til potensielle konfunderende faktorer, ofte gjennom matching (for eksempel på alder og kjønn) eller ved å bruke en populasjonsbasert kontrollgruppe. Eksponering vurderes ofte via intervjuer, spørreskjema, medisinske journaler eller laboratoriedata om fortidige eksponeringer.

Analysen fokuserer på forholdet mellom eksponering og sykdom ved å beregne odds ratio (OR). OR>1 antyder at eksponeringen er mer vanlig blant cases enn controls. Med sjeldne sykdommer kan OR gi et godt estimat på relativ risiko. Justering for confounding gjøres vanligvis gjennom logistisk regresjon eller stratifisering.

Styrker ved case-control-studier inkluderer effektivitetsnivået ved sjeldne sykdommer, muligheten til å studere flere eksponeringer og lavere kostnader enn kohortstudier. Begrensninger innebærer manglende tidsmessig rekkefølge for årsak og virkning, risiko for seleksjons- og informasjonsbias, samt at incidence ikke kan beregnes direkte.

Varianter som nested case-control og case-cohort brukes ofte innenfor kohortstudier og kan bedre kontrollere bias. Case-control-studier brukes ofte i folkehelseforskning og ved studier av miljø- og livsstilsfaktorer samt genetiske predisposisjoner.