Ca2tilgjengelighet

Ca2tilgjengelighet beskriver hvor stor andel av kalsiumionene (Ca2+) i jordmiljøet som er tilgjengelig for planteopptak. Tilgjengeligheten omfatter både Ca2+ som er løst i jordløsningen og Ca2+ som er bundet til jordpartikkers kationutvekslingskompleks (bytteplass). Dette skiller seg fra totalmengden kalsium i jorden, som også inkluderer bundet i mineraler og organisk materiale.

I jord forekommer Ca2+ primært som løselig Ca2+ i jordløsningen og som utvekslingskalsium på leirepartikler og organisk materiale. Mineraler som kalkstein (CaCO3) og gips (CaSO4) kan bidra til Ca2+ når de vitres og løses. Jordens pH og struktur påvirker både løseligheten og byttefeltets kapasitet. Sur jord kan redusere tilgjengeligheten fordi H+ og aluminium konkurrerer om bytteplasser og fordi Ca2+ lett vaskes ut ved reaksjon med nedbør eller vanning. Økning i pH gjennom kalking samt god jordstruktur øker ofte Ca2+-tilgjengeligheten.

Faktorer som påvirker tilgjengelighet inkluderer pH, jordteksturen (leire og organisk materie gir større byttekapasitet), mengden og formen av andre kationer (K+, Mg2+, NH4+) og fuktighetsforhold. Temperatur og biologisk aktivitet påvirker også mineraloppløsning og opptak.

Måling og styring: jordprøver bruker extraksjonsmetoder (for eksempel ammoniumacetat eller Mehlich-3) for å estimere utvekslings-Ca. Løselig Ca2+ i jordvann og plantevev kan også analyseres. For å forbedre tilgjengelighet brukes kalking for å øke pH og løselighet, tilførsel av Ca-fertilisering (som kalk, gips eller andre calciumkilder) og riktig vanningspraksis for å unngå utvasking.

Betydning: Ca2+ er essensielt i celleveggens struktur og membranstabilitet og fungerer som signalmolekyl i enkelte prosesser. Mangel kan føre til symptomer som bladtørring, veksthemming og spesifikke fruktdeler hos ulike planter.