Ca2nivået

Ca2nivået refererer til konsentrasjonen av kalsiumioner (Ca2+) i ekstracellulær væske, primært i plasma. Kalsium er essensielt for beinstruktur, muskelfunksjon, nevrotransmisjon, blodkoagulasjon og intracellulær signaloverføring. I plasma forekommer Ca2+ både som ionisert (bioaktivt) og som proteinbundet, hovedsakelig til albumin, samt en mindre del som komplekser. Den biologisk aktive delen er ionisert Ca2+ og utgjør vanligvis en betydelig andel av totalen, men andelen påvirkes av pH og albuminmengde.

Regulering: Ca2+-nivået holdes tilnærmet konstant gjennom et samspill mellom tarmopptak, beinreseksjon og nyreutskillelse. Paratyreoideahormonet (PTH) øker Ca2+-nivået ved å stimulere beindeling og beinfrigjøring, øke nyrereabsorpsjon og aktivere vitamin D. Vitamin D (kalciferol) øker tarmopptak av kalsium og, i samspill med PTH, bidrar til benomsetning og Ca2+-balanse. Calcitonin senker Ca2+-nivået ved å redusere beinresorpsjon. Samspillet med fosfat og syrebasebalanse påvirker også Ca2+-tilgjengelighet.

Måling og referanseverdier: Total Ca2+ i plasma ligger vanligvis rundt 2,2–2,6 mmol/L, mens ionisert Ca2+ ligger omtrent 1,1–1,3 mmol/L. Fordi albuminbinding endrer total Ca2+-nivået, brukes ofte justering for albumin eller direkte måling av ionisert Ca2+ i klinisk vurdering.

Klinisk betydning: Forstyrrelser deles inn i hypokalsemi og hyperkalsemi. Hypokalsemi kan gi parestesier, kramper og tetani; hyperkalsemi kan føre til tørst, polyuri, forvirring og arytmi. Årsaker inkluderer hypoparatyreoidisme, vitamin D-mangel, nyresykdom, malignitet og legemidler som påvirker beinomsetning.

Se også: kalsiumhomeostase, vitamin D, paratyreoideahormon, beinmetabolisme.