CNSforstyrrelser

CNS-forstyrrelser er tilstander som påvirker sentralnervesystemet, det vil si hjernen og ryggmargen, samt deres omkringliggende vev og blodtilførsel. Årsakene er mangfoldige og inkluderer degenerative sykdommer, inflammatoriske og infeksiøse tilstander, vaskulære hendelser (som slag), neoplastiske prosesser, medfødte anomalies og traume. Symptomer kan være varierte og omfatte kognitive endringer, motorisk og sensorisk funksjon, tale-, syns- og balanseproblemer, anfall eller vedvarende hodepine.

Diagnostikk bygges på klinisk vurdering og avansert bildediagnostikk som magnetresonansavbildning (MR) eller computertomografi (CT), spinalvæskeanalyse, EEG ved epilepsi og relevante blodprøver. Behandlingen er i stor grad sykdomsspesifikk og kan omfatte symptomlindring, sykdomsmodifiserende terapier og rehabilitering. Eksempler: tidlig antibiotika eller antivirale behandlinger ved infeksjoner, immunterapi eller annen behandling ved inflammatoriske tilstander som multippel sklerose, dopaminergiske legemidler ved Parkinsons sykdom, antiepileptika ved epilepsi, samt kirurgi og strålebehandling ved enkelte hjernetumorer eller ryggmargslidelser. Forebyggende tiltak fokuserer på risikofaktorstyring, forebygging av skader og infeksjoner, samt tidlig rehabilitering etter slag eller traume.

Prognose varierer betydelig avhengig av type og alvorlighetsgrad; tidlig diagnose og tverrfaglig behandling kan forbedre funksjon og livskvalitet.