Bufferperioder

Bufferperioder er tidsintervaller som legges inn i planer og tidslinjer for å absorbere variasjon og usikkerhet i oppgaver, leveranser og etterspørsel. De fungerer som sikkerhetsmarginer som reduserer risikoen for at forsinkelser sprer seg gjennom planen.

De brukes i flere områder. Innen prosjektledelse kan en oppgave få en tidsbuffer, og prosjektbuffer eller matende buffere (feeding buffers) i metoder som Critical Chain bidrar til å beskytte sluttfristen mot forsinkelser i ikke-kritiske deler av prosjektet. I produksjons- og planleggingsmiljøer settes buffer mellom operasjoner eller ved produksjonslinjer for å absorbere variasjon i behandlingstider og oppsett, slik at maskinstans og produksjonsavbrudd reduseres. I forsyningskjeder og logistikk kompenserer buffer for ventetid hos leverandører, transportvariasjon og plutselige forespørsler. Innen IT og programvareutvikling kan bufferperioder omfatte reserver rundt utgivelser eller sprinter for å håndtere testing, feilretting og integrasjonsarbeid.

Beregning og forvaltning av bufferperioder kan være enkel eller mer avansert. Enkle tilnærminger bruker faste beløp eller prosentsats av oppgavens varighet. Mer avanserte metoder kan baseres på probabilistiske modeller eller trepunktsestimater (optimistisk, mest sannsynlig, pessimistisk). I Critical Chain-planner brukes prosjektbufre og matende buffere som overvåkes for å varsle om avvik og iverksette tiltak. En vanlig praksis er å tildele buffer som en andel av varigheten eller som sum av usikkerheter.

Fordeler med bufferperioder inkluderer økt avkastning på planlagt leveranse og redusert risiko for at forsinkelser eskalerer. Ulempene er at overdreven buffer kan forlenge total varighet, maskere underliggende problemer og redusere insentivet til effektiv problemløsning. En regelmessig vurdering og måling av bufferenes forbruk bidrar til at de forblir effektive.