Bryterbasert

Bryterbasert er et norsk uttrykk som beskriver systemer, design eller tilnærminger som er basert på brytere eller sikringer som primære styringselementer. I praksis innebærer det at kontrollsignalene og tilstandsforandringer genereres ved å aktivere mekaniske eller elektromekaniske brytere, i stedet for å stole på kontinuerlige sensorer eller programvare.

Etymologi: Ordet er sammensatt av bryter og -basert, der -basert markerer at noe er basert på brytere. Det brukes særlig innen tekniske fag for å beskrive en måte å gjøre ting på som er avhengig av fysiske brytere fremfor avansert elektronikk eller software.

Anvendelser: Innen elektrisk ingeniørkunst og automatisering brukes bryterbaserte løsninger som relébasert logikk og bryterbaserte kontrollkretser i kontrollpaneler og sikkerhetssystemer. I utdanning brukes konseptet for å demonstrere logikk og tilstandsautomater, der hvert skift mellom tilstander utløses av en bryter eller kontakt.

Egenskaper: Fordeler inkluderer enkelhet, robusthet og enkel feilsøking, samt at de ikke trenger programvare eller komplekse elektroniske komponenter. Ulemper er kablingstetthet, begrenset skalerbarhet og kompleksitet, lavere hastighet og fleksibilitet sammenlignet med moderne mikroprosessor- eller sensorbaserte løsninger.

Nåværende relevans: De fleste moderne systemer er programvare- eller sensorbaserte, men bryterbaserte løsninger brukes fortsatt i enkelte industrielle applikasjoner, sikkerhetskritiske miljøer og som pedagogisk verktøy eller i retroinformatikk og vedlikehold av eldre anlegg. Relébasert logikk er et nærliggende relasjonelt begrep i dette området.