Brodmannområdene

Brodmannområdene er en klassifikasjon av hjernebarken basert på celleoppbygging (cytoarkitektur), utviklet av den tyske nevroanatomen Korbinian Brodmann omkring 1909. Han delte den menneskelige korteks inn i 52 områder, nummerert BA 1 til BA 52, også omtalt som Brodmann-områder. Kartet har siden blitt en standard referanse i nevrovitenskap og klinisk nevrologi.

Hvert område er definert av karakteristiske cellelag og celletyper i de ulike delene av korteksen. Noen områder har kjente funksjonelle assosiasjoner, for eksempel BA 17 som primær visuell cortex, BA 4 som primær motorisk cortex, og BA 1–3 som primær somatosensorisk cortex. Andre kjente felt inkluderer BA 41–42 (hørselsområde), BA 44–45 (snakkefeltet i inferior frontallapp) og BA 22 ( Wernicke’s område). Parietale områder som BA 39 (angolare gyrus) og BA 40 (supra-marginalgyrus) er assosiasjonsområder som bidrar til språk, matematikk og romlig behandling. I frontallappen finner man områder som BA 9–12 og BA 46, som er knyttet til høyere kognitiv kontroll og arbeidsminne. Dekryptering av funksjon er imidlertid mest kompleks enn enkeltstående områder, og mange kognitive prosesser involverer nettverk som strekker seg over flere Brodmann-områder.

I moderne forskning brukes Brodmannområdene som en felles referanseramme i hjerneavbildning og klinisk diagnostikk. Begrensninger inkluderer individuell variasjon i grenseflater og at cellebaserte kart ikke alltid samsvarer presist med funksjonelle grenselinjer i levende hjerne.