Blodgassanalysatorer

Blodgassanalysatorer er medisinske instrumenter som brukes til å måle nivåene av visse gasser og andre kjemiske komponenter i en blodprøve. De er essensielle verktøy for å vurdere en pasients respiratoriske og metabolske tilstand, spesielt i akutte situasjoner og på intensivavdelinger. De mest vanlige parameterne som måles inkluderer oksygen (O2), karbondioksid (CO2), pH, bikarbonat (HCO3-) og base excess. Noen instrumenter kan også måle elektrolytter som natrium (Na+), kalium (K+), kalsium (Ca2+) og glukose.

Prinsippene bak blodgassanalysatorer involverer ofte elektrokjemiske sensorer. For eksempel brukes elektrodder som er følsomme for spesifikke ioner eller gasser til å generere et elektrisk signal proporsjonalt med konsentrasjonen av analytet i blodprøven. pH måles ved hjelp av en pH-elektrode som reagerer på hydrogenionkonsentrasjonen. CO2-nivåer bestemmes vanligvis ved hjelp av en Severinghaus-elektrode. Oksygenmåling kan utføres ved hjelp av Clark-elektrode, som bruker en amperometrisk metode.

Bruken av blodgassanalysatorer krever nøyaktig prøvetaking, vanligvis fra en arterie, for å få representativ informasjon om oksygenering og ventilasjon. Prøven må håndteres riktig for å unngå feilaktige resultater, for eksempel ved å minimere eksponering for luft. Analysen gir raske resultater som leger kan bruke til å stille diagnoser, overvåke behandlingsrespons og justere pasientens terapi i sanntid.