Blodcellslinjer

Blodcellslinjer er cellepopulasjoner som stammer fra blod- eller hematopoetiske stamceller og som kan dyrkes in vitro med evne til kontinuerlig fornyelse. De fungerer som modellsystemer i hematologi og immunologi og brukes til å studere blodcelleutvikling, signalveier, sykdomsmekanismer og legemiddeltesting.

De deles ofte inn i myeloide og lymfoide linjer. Eksempler på myeloide blodcellslinjer er HL-60 (promyelocyttisk leukemia), K562 (erythroleukemi), U937 og THP-1 (monocytter/macrophage-differensiering). Lymfoide linjer inkluderer Jurkat (T-celler) og Raji (B-celler), samt lymfoide linjer som EBV-transformerte lymfoblastoidceller (LCL). Noen linjer representerer tidlige eller spesialiserte trinn i hematopoiesen, som erythroid- eller megakaryocytære linjer (f.eks. HEL, HUDEP-2, MEG-01).

Bruk og anvendelse varierer med linjetypen, men generelt brukes de til å undersøke differensiering, immunologiske responser, signalering og patologiske mekanismer. De gir kontrollerte modeller for tumorbiologi, toksikologi og legemiddel screening, samt innsikt i hvordan blodceller svarer på stimuli og behandlinger.

Begrensninger er viktige å huske. Mange blodcellslinjer er tumorbaserte eller genetisk modifiserte, og de opptrer ikke alltid som normale blodceller. Fenotypiske trekk kan endre seg ved høy passage eller ulike vekstforhold. Resultater fra blodcellelinjer bør derfor valideres mot primære celler eller in vivo-modeller.

Tilgjengelighet skjer ofte gjennom biorepositorier som ATCC eller DSMZ, med spesifikke kulturbetingelser og medier for hver linje.