Billeddannelse

Billeddannelse er betegnelsen for prosessen der en scene blir omdannet til et visuelt bilde gjennom et bilde- eller registreringssystem. Den omfatter hvordan lys eller andre signaler tas opp, behandles og presenteres som et bilde, enten for menneskelig observasjon eller for videre analyse.

Et bilde dannes normalt gjennom en kjede av trinn: scenen blir belyst; et optisk system bestående av linser og en åpning projiserer en framstilling på en registreringsflate eller sensor; eksponering og fokus bestemmer hvor mye lys som registreres og hvor skarpt bildet blir. Signalene fra sensoren blir deretter enten direkte vist (for stillbilder) eller bearbeidet og rekonstruert for å produsere et endelig bilde. Avanserte teknikker innebærer sampling, kvantisering og, i radiologiske og medisinske systemer, rekonstruksjon fra flere projeksjoner.

Ulike modaliteter inkluderer optisk fotografi, røntgendiagnostikk, CT, ultralyd, MR og andre bildesystemer. Tilnærmingen varierer: i fotografi er bildet resultatet av lys som treffer en fotosensor; i røntgen er det bevegelse av stråling gjennom vev som skaper projeksjoner som rekonstrueres til bilde; i ultralyd brukes ekko til å danne et kart over vev. I all bildebehandling er målet å gjøre indre strukturer synlige og forståelige.

Kvalitet måles i oppløsning, kontrast, støy og artefakter, og forbedres gjennom optisk design, sensorutforming, kalibrering og bildebehandling.

---