Bildeundersøkelse

Bildeundersøkelse er en medisinsk undersøkelse der bilder av kroppens indre strukturer tas for å visualisere anatomi og eventuelle patologiske forandringer. Formålet kan være å stille eller bekrefte diagnose, veilede behandling eller overvåke sykdomsforløp. Undersøkelsen kan være enkel og rask eller kompleks og omfattende, avhengig av hva som undersøkes og hvilken modality som brukes.

Vanlige modaliteter inkluderer røntgenundersøkelse (radiografi), fluoroskopi, ultralyd (ultralyd), computertomografi (CT), magnetisk resonansavbildning (MRI) og nukleærmedisin som positronemisjonstomografi (PET) og SPECT. Det benyttes også angiografi ved vurdering av blodkar og endrede blodstrømforhold. Mammografi regnes ofte som en spesialisert form for bildeundersøkelse for brystvev. Hver modalitet har ulike styrker, begrensninger og anvendelsesområder.

Prosessen omfatter vanligvis henvisning, forberedelse og gjennomføring av undersøkelsen, samt etterfølgende tolkning og rapportering. Ved mange undersøkelser brukes kontrastmidler for å bedre fremstilling av vev og strukturer; eksempelvis jodbaserte midler ved CT og gadolinium ved MR. Risikoer inkluderer allergiske reaksjoner på kontrastmidler og, ved undersøkelser som bruker ioniserende stråling, eksponering, som må holdes så lav som mulig (ALARA-prinsippet). Bildene tolkes av radiolog eller annen kvalifisert fagperson, og resultater kommuniseres til henvisende lege og pasient. Bilder lagres ofte i et bildedatabehandlingssystem (PACS) og kan påvirke videre diagnostikk og behandling.

Se også radiologi, medisinsk bildediagnostikk og avanserte bildeteknikker.