Bevissthetsnivået

Bevissthetsnivået er et klinisk begrep som beskriver graden av bevissthet hos en person. Det omfatter evnen til å vekkes av stimuli (arousal) og evnen til å være bevisst om omgivelsene (awareness). I norsk klinisk praksis brukes ofte fire hovedkategorier: full bevissthet, nedsatt bevissthet, stupor og koma. Ved full bevissthet er personen våken, orientert og gir meningsfulle responser. Ved nedsatt bevissthet reagerer personen mindre eller tregere, men har potensial for å vekkes eller orienteres. Ved stupor kreves ofte sterke stimuli for kortvarig respons, og ved koma er det ingen vedvarende våkenhet eller målbar respons.

For å beskrive bevissthetsnivået brukes systematiske vurderingsverktøy som AVPU-skalaen (Alert, Voice, Pain, Unresponsive) og Glasgow Coma Scale (GCS), som rangerer åpning av øyne, respons til verbal kommando og motorisk respons på en tallskala fra 3 til 15. Slike målinger dokumenteres sammen med vitale tegn og neurologisk status.

Årsaker til endret bevissthetsnivå er mange og inkluderer hodeskade, hypoksi, forgiftninger, metabolske eller infeksjonstilstander, og alvorlige smerter eller stressrespons. Bevissthetsnivået har stor betydning for akutt vurdering, triage og behandling, inkludert luftveier, respirasjon og sirkulasjon, samt videre diagnostikk og overvåkning.

I praksis brukes bevissthetsvurdering som en del av kontinuerlig tilsyn hos pasienter med potensielt livstruende tilstander, og endringer i nivået kan være det første symptomet på forverring.

---