Bevegelsesgrensesnitt

Bevegelsesgrensesnitt er grensesnitt mellom mennesker og digitale systemer der bevegelse fungerer som hovedinngang eller kontroll. Brukeren kan styre, samhandle eller gi tilbakemelding ved å bevege kropp, armer, ben eller hender, ofte gjennom gester, kroppsstilling eller bevegelsesmønstre. Grensesnittet oversetter bevegelsene til kommandoer i programvare eller maskinvare.

Teknologi og sensorikk som ofte brukes inkluderer optisk bevegelsessensing og dyptekning via kameraer, infrarød eller strukturerte lyssystemer; inertielle målesystemer som akselerometre og gyroskoper i wearables eller smarttelefoner; og i noen tilfeller radiobaserte sensorer som radar eller UWB. Bevegelsene blir behandlet med poseestimering og gesterkjennelse, ofte ved hjelp av maskinlæring og sanntidsberegning for å redusere feil og latenstid.

Bevegelsesgrensesnitt brukes i en rekke domener, slik som videospill og virtuell virkelighet, rehabilitering og trening, funksjonshemmede og assistiv teknologi, samt industriell automatisering og hvis mulig bil- og romfartstøtte. De mest kjente bredt tilgjengelige eksemplene inkluderer kamerabaserte spillkonsoller og bevegelseskontroller, samt forskningsbaserte systemer som bruker kroppssensorer for presis posisjonsregistrering.

Design og brukeratferd krever oppmerksomhet til latenstid, nøyaktighet og robusthet mot variasjon mellom brukere og omgivelser. Utfordringer inkluderer kalibrering, occlusion (dekning av kroppsdeler), miljøpåvirkning, personvern og brukerkomfort. Bevegelsesgrensesnitt forventes å utvikle seg gjennom multimodale løsninger og mer naturlige interaksjonsformer i fremtiden.

Se også gesture recognition, human-computer interaction, motion capture og haptisk tilbakemelding.