Befolkningsvekst

Befolkningsvekst, eller befolkningsveksten, refererer til endringen i hvor mange mennesker som bor i et gitt område over en viss tidsperiode. Den sammensatte endringen består av naturlig økning (forskjellen mellom fødte og døde) og netto inn- og utvandring. Veksten måles ofte som en årlig prosentvis endring i folketallet.

Faktorer som påvirker befolkningsveksten inkluderer fruktbarhetstall, dødelighet, aldersstruktur og migrasjon. I en demografisk overgang har mange høyere dødelighet blitt erstattet av lavere dødelighet og ofte lavere fruktbarhet, noe som fører til endringer i vekstraten. Regionen påvirket mest av befolkningsvekst i dag er Sub-Saharan Africa, mens mange utviklede land opplever lav eller avtagende vekst og en eldre befolkning. Urbanisering, utdanning, spesielt for kvinner, helseforbedringer og økonomiske forhold påvirker også fødselsrater og dermed veksten over tid.

Virkninger av befolkningsvekst er mangfoldige og ofte motsatte. Økende befolkning kan stimulere økonomisk vekst og arbeidskraft, men kan også legge press på infrastruktur, bolig, helsevesen og naturressurser. Politikk som retter seg mot familieplanlegging, utdanning, likestilling og innvandringsreguleringer brukes ofte for å påvirke veksten og tilpasse den til samfunnets kapasitet.

Internasjonale organisasjoner som FN og Verdensbanken gir regelmessige fremskrivninger basert på scenarier for fruktbarhet og migrasjon. Fremtiden forventes å innebøre fortsatt vekst i mange regioner, men i lavere tempo enn tidligere, med store forskjeller mellom land og områder.