Baselineinnstillinger

Baselineinnstillinger refererer til standard- eller innledende konfigurasjonsverdier som brukes som referansepunkt for et system, en prosess eller et eksperiment. De gir et fast utgangspunkt mot hvilket endringer kan måles, og resultater kan sammenlignes. Baselineinnstillinger velges for å gjenspeile typiske eller nødvendige forhold og bør være reprodukserbare.

Innen programvare og IT er baselineinnstillinger standardkonfigurasjonen for en applikasjon, tjeneste eller enhet, inkludert parametere, funksjoner og sikkerhetsinnstillinger. De brukes i testing for å evaluere endringer, ved utrulling for å sikre konsistente miljøer, og i konfigurasjonsstyring for å oppdage avvik. Innen data science og maskinlæring er en baseline et enkelt eller innledende modell og et sett med hyperparametere som brukes til å evaluere nyere modeller.

I klinisk forskning eller fysiologi beskriver baseline-målinger tilstanden til en person før en intervensjon og fungerer som en sammenligning for å evaluere effekter. I sikkerhets- og IT-styring spesifiserer baselines minstekrav eller anbefalte sikkerhetskonfigurasjoner for å redusere risiko.

Forvaltning innebærer dokumentasjon av baseline, versjonering og automatisert innhenting, og sikrer gjengivelse på tvers av miljøer. Baselines bør gjennomgås og oppdateres periodisk for å reflektere legitime endringer, med endringer sporet gjennom versjonskontroll og endringsprosesser.

Vanlige risikoer inkluderer baseline-drift, hvor miljøet endrer seg etter at initial baselining er gjort, eller at utdatert baseline brukes på nye systemer. God baselining krever tydelig omfang, testing under representative forhold og samsvar med krav.