Bakgrunnskorrigering

Bakgrunnskorrigering er prosessen med å fjerne eller redusere bidraget fra bakgrunnssignal i målinger for å avdekke det sanne analyttsignalet. Hensikten er å gjøre dataene mer nøyaktige og sammenlignbare på tvers av prøver og instrumenter. Bakgrunnen kan komme fra instrumentell støy, autofluorescense, miljøsignal, driftssignal som endrer seg over tid eller andre ikke-relaterte kilder som påvirker målingen.

Kontekster og anvendelser varierer mellom felt som kjemi, biovitenskap og fjernmåling. Innen spektroskopi og fluorescensanalyse ryddes bakgrunnssignal slik at kvantifisering av et bestemt stoff blir mer pålitelig. I bildebehandling og mikroskopi brukes bakgrunnskorrigering for å kompensere for ujevn belysning og bakgrunnsintensitet. I kromatografi og massespektrometri brukes estimert bakgrunn fra blankprøver eller kontrollprøver for å få renere signal til kvantifisering.

Metoder for bakgrunnskorrigering inkluderer blanksubtraksjon (trekk ut signalet som kommer fra blanke prøver), baseline-korrigering (modellere og trekke ut en jevn eller bølgete baseline), og modellbaserte teknikker som polynomisk eller spline-basert baselinesubtraksjon. Lokale estimater av bakgrunnen kan også brukes for å korrigere regioner i datasettet der bakgrunnen varierer. Valg av metode avhenger av dataens karakter og ønsket signal til støy-forhold.

Kvalitetssikring innebærer å vurdere risikoen for overkorrigering, tap av lavintensitets signal og påvirkning av variabilitet mellom måleforhold. Resultatet er et justert signal som bedre reflekterer det faktiske analyttet og som kan brukes i videre kvantifisering og sammenligning.