Avskrekkingsidéen

**Avskrekkingsidéen** (engelsk: *deterrence theory*) er en strategisk og politisk tankegang innen sikkerhetspolitikk og internasjonale relasjoner som fokuserer på å forhindre fiendtlig handling gjennom frykt for alvorlige konsekvenser. Ideen bygger på forestillingen om at en motstander vil avstå fra å angripe eller provosere hvis de vet at svarene vil være uforholdsmessig kostbare, enten gjennom militær motstand, økonomiske sankjoner eller andre former for represalier.

Avskrekkingsidéen har røtter i den kalde krigen, hvor USA og Sovjetunionen utviklet strategier for å hindre atomkrig gjennom gjensidig avskrekking (*Mutually Assured Destruction*, MAD). Begge parter opprettholdt store, uforutsigbare våpenarsenaler for å sikre at en eventuell angrepshandling ville føre til en uakseptabel ødeleggelse for begge sider. Denne balansen av makt og frykt ble sett på som en stabiliserende faktor, selv om den også medførte en konstant spenning og risiko for misforståelser.

Avskrekkingsidéen kan deles inn i flere former, blant annet *eksplicit avskrekking* (direkte trusler om svar) og *implisitt avskrekking* (der motstanderens evne til å svare alene avskrekker). Den har også blitt brukt i konvensjonelle konflikter, der militære styrker eller politiske signaler skal vise at angrep vil bli møtt med uønskede konsekvenser. Kritikk av avskrekkingsidéen peker på at den kan føre til overreaksjon, misforståelser eller at den bare opprettholder en tilstand av frykt uten å løse underliggende konflikter.

I moderne sikkerhetspolitikk diskuteres avskrekkingsidéen i sammenheng med cyberkrigføring, hybridkrigføring og ikke-statlige aktører, hvor tradisjonelle avskrekkingsprinsipper kan være vanskeligere å anvende. Likevel forblir den en sentral del av mange nasjoners sikkerhetsdoktriner, spesielt for stater med store våpenarsenaler eller strategiske interesser.