Arbeidsledighet

Arbeidsledighet er andelen av arbeidsstyrken som ikke har arbeid, men som er tilgjengelig for arbeid og aktivt søker jobb. Begrepet brukes i både nasjonal og internasjonal statistikk for å beskrive helsetilstanden i arbeidsmarkedet. Arbeidsledigheten måles vanligvis som en andel av arbeidsstyrken eller av befolkningen i arbeidsfør alder.

Det skilles ofte mellom ulike typer arbeidsledighet. Friksjonell arbeidsledighet oppstår når folk tar mellomjobber, nyutdannede kommer inn i arbeidsmarkedet eller enkeltpersoner bytter jobb. Strukturell arbeidsledighet skyldes mismatch mellom ferdigheter eller geografisk plassering og hva arbeidsmarkedet etterspør. Syklisk arbeidsledighet følger konjunkturforløp og endringer i etterspørselen etter varer og tjenester. Sesongbasert arbeidsledighet opptrer i næringer med tydelige sesongvariasjoner, som jordbruk, turisme og byggsektoren.

I Norge måles arbeidsledigheten i stor grad gjennom statistikk fra Statistisk sentralbyrå (SSB) og NAV. Registrert arbeidsledighet omfatter personer som står som arbeidssøkere hos NAV og er berettiget til ytelser eller deltakelse i tiltak. Arbeidsledighetsraten refererer til andelen av arbeidsstyrken som ikke er i arbeid og som aktivt søker arbeid. Tallene påvirkes av konjunkturforhold, oljemarkedet og migrasjon, blant annet.

Policy og konsekvenser: Arbeidsledighet har økonomiske og sosiale konsekvenser, blant annet lavere inntekt og økt risiko for at kompetansen tilpasser seg for lite eller blir mindre attraktiv. Offentlige tiltak som aktive arbeidsmarkedsprogrammer, opplæring, subsidiert sysselsetting og rådgivning er vanlige virkemidler. Dagpenger og andre stønadsordninger gir økonomisk sikkerhet for personer uten arbeid mens de søker ny jobb. Internasjonalt brukes arbeidsledighet som en viktig indikator for å vurdere helse og utvikling i et lands økonomi.