konjunkturforløp

Konjunkturforløp betegner utviklingen i en økonomi over tid, og beskriver svingninger i real BNP og sysselsetting rundt en langsiktig trend. Slike forløp kjennetegnes av perioder med ekspansjon og utvidet aktivitet, etterfulgt av nedgang og lavere produksjon. Hvert land og hver sektor kan oppleve ulike forløp avhengig av strukturelle forhold og eksterne støt.

Fasene i et konjunkturforløp omtales vanligvis som ekspansjon (oppgang), topp, nedgang eller resesjon, og bunntid før en ny ekspansjon. Lengden og dybden av hver fase varierer betydelig mellom land og sykluser, og påvirkes av penge- og finanspolitikk, teknologi, global etterspørsel og forbrukertillit.

Mål og indikatorer: real BNP-vekst, arbeidsledighet, inflasjon og kapasitetsutnyttelse brukes til å kartlegge konjunkturforløpet. Ledende indikatorer som nye ordre, bygging og forbrukertillit gir ofte tidlige signaler om snuoperasjoner.

Årsaker og teori: Konjunkturforløp kan forklares av ulike rammeverk. Realøkonomiske syklustanker vektlegger teknologiske sjokk og produktivitetsforbedringer; Keynesianske og monetaristiske tilnærminger fokuserer på etterspørselssjokk, pengepolitikk og finanspolitikk, samt forventninger. Globalisering og finansmarkedsforhold kan også forsterke eller dempe svingningene.

Politiske implikasjoner: Stabiliseringspolitikk, inkludert pengepolitikk og finanspolitikk, søkes brukt til å dempe svingninger og forkorte nedgangstider. Automatic stabilisatorer som arbeidsledighetsytelser og skattesystemer virker uten ny politisk beslutning. En del av utfordringen er utsettelser i virkning og feilvurdering av konjunkturer, noe som krever fortløpende data og ny vurdering.