Arbeidsformidling

Arbeidsformidling er en del av arbeidsmarkedspolitikken som har som hovedformål å koble arbeidssøkere med ledige stillinger på en effektiv måte. Formidlingen innebærer kartlegging av arbeidssøkeres kompetanse, behov og planer, veiledning og informasjon om arbeidsmarkedet, samt konkrete tiltak for å få jobb, som annonsering, personlig oppfølging og referering til ledige stillinger eller praksis- og opplæringsplasser.

De viktigste aktørene er offentlige aktører som NAV og kommunale tjenester, i tillegg til private formidlere og arbeidsgivere. Arbeidsformidlingen består ofte av tre steg: kartlegging og rådgivning, søk etter match og tilbud om relevante prosjekter eller stillinger, og oppfølging etter ansettelsen. Metoder inkluderer arbeidstilknyttede tiltak som arbeidspraksis, kurs i jobbsøking, og lønnstilskudd for arbeidsgivere som ansetter langvarig arbeidsledige eller vanskeligstilte.

Formålet er å redusere langvarig arbeidsledighet, bidra til inkludering i arbeidsmarkedet og støtte personer i å utvikle kompetanse. Resultater måles vanligvis i andel av formidlet arbeid, varighet i jobb, og tilfredshet hos brukere, samt kostnader per plassering.

Juridiske og etiske rammer omfatter personvern, likebehandling, alders- og diskrimineringsvern, og krav til kvalitet og dokumentasjon i formidlingsprosesser. Kritikere peker på risiko for feilmatch, avhengighet av offentlige budsjetter, og behov for tett oppfølging for å sikre varig tilknytning til arbeidsmarkedet.