Analysekvaliteten

Analysekvaliteten beskriver hvor pålitelig og riktig en analyse er i laboratorie- eller feltforhold. Den omfatter alle trinn fra prøvetaking og prøvemåling til rapportering av resultater, og er avgjørende for beslutninger i miljø-, klinisk-, næringsmiddel- og industriell analyse.

Viktige dimensjoner inkluderer nøyaktighet (avvik mellom målt og sann verdi), presisjon (repetert måling gir konsistente resultater) og gyldighet av data. Analysekvaliteten påvirkes av måleusikkerhet, kalibrering og sporbarhet til anerkjente standarder. Ytterligere begreper er grense for deteksjon (LOD) og grense for kvantifikasjon (LOQ), samt vurdering av matrikseffekter og validering av metoder. Tillit til resultatene avhenger også av riktig prøvetaking, rett anvendte metoder og dokumentasjon.

For å sikre analysekvaliteten benyttes kvalitetsstyringssystemer (QA/QC), metodvalidering, dokumentasjon og bruk av referansematerialer. Kalibrering og sporing til SI-enheter, deltakelse i interlaboratorieprøving (ILP) eller proficiency testing, samt gjennomføring av interne og eksterne kontrollprogrammer er vanlig praksis for å oppdage avvik og sikre konsistens over tid.

Internasjonale standarder og akkreditering gir rammer for krav til analyser og laboratorier. ISO/IEC 17025 angir krav til kompetente laboratorier og forvaltning av måleusikkerhet og sporbarhet. Innen helsesektoren brukes ISO 15189. Sektorspesifikke krav og nasjonale reguleringer, sammen med kontinuerlig forbedring og regelmessig revisjon, bidrar til å opprettholde analysekvaliteten.