Administrasjonsformer

Administrasjonsformer refererer til måtene myndigheter organiserer og utøver sin makt på. Disse formene kan variere betydelig avhengig av landets historie, kultur og politiske system. En sentral distinksjon er mellom enhetlige og føderale stater. I en enhetlig stat er all makt sentralisert hos nasjonale myndigheter, mens regionale eller lokale enheter har begrenset autonomi og deres makt er delegert fra sentrum. Eksempler inkluderer Frankrike og Storbritannia. I en føderal stat derimot, er makten delt mellom en sentral føderal myndighet og regionale eller statlige myndigheter. Begge nivåene av myndighet har sine egne definerte ansvarsområder og rettigheter, som ofte er nedfelt i en grunnlov. USA og Tyskland er kjente eksempler på føderale stater.

Videre kan man skille mellom parlamentariske og presidentielle systemer. I et parlamentarisk system er den utøvende grenen, vanligvis ledet av en statsminister, ansvarlig overfor den lovgivende forsamlingen, parlamentet. Regjeringen kan bli tvunget til å gå av ved mistillitsvotum. Presidentielle systemer har en president som både er statsoverhode og regjeringssjef, og som velges uavhengig av den lovgivende forsamlingen. Begge systemer har sine fordeler og ulemper knyttet til maktfordeling, stabilitet og effektivitet. Andre administrasjonsformer kan inkludere monarkier, der et statsoverhode er en monark, og diktaturer, der makten er konsentrert hos en enkeltperson eller en liten gruppe uten reell folkelig kontroll. Valget av administrasjonsform har dyptgripende konsekvenser for borgerrettigheter, politisk deltakelse og samfunnsstyring.