borgerrettigheter

Borgerrettigheter er rettigheter som beskytter enkeltpersoners frihet og likebehandling i forhold til staten og andre borgere. De innebærer vern mot vilkårlig myndighetsutøvelse, rett til rettssikkerhet og politisk deltakelse, samt grunnleggende friheter. Rettighetene deles vanligvis inn i negative rettigheter – frihet fra diskriminering, ytringsfrihet og bevegelsesfrihet – og positive rettigheter som utdanning og helsevesen.

Historisk har borgerrettigheter vokst fram fra liberale ideer om naturgitte rettigheter og likeverd, gjennom avskaffelse av slaveri og utvidet stemmerett. Etter andre verdenskrig ble internasjonale og regionale instrumenter utviklet, blant annet FNs menneskerettighetserklæring (1948), Den europeiske menneskerettighetskonvensjon (1950) og EU Charter of Fundamental Rights.

Områder som beskyttes omfatter likhet for loven, ytrings- og forsamlingsfrihet, rett til en rettferdig rettsprosess og beskyttelse mot diskriminering på grunn av kjønn, etnisk opprinnelse, religion, funksjonshemming, alder eller seksuell legning; rett til stemmerett, utdanning, arbeid og helsetjenester.

I Norden og Europa er borgerrettigheter nedfelt i grunnlover og internasjonale avtaler. Norge har grunnlovsbestemmelser og lover som likestillingsloven og diskrimineringslovgivning, samt tilslutning til relevante menneskerettighetsavtaler via Stortinget.

Dagens spørsmål inkluderer digital personvern, rett til privatliv, beskyttelse mot overvåkning, asyl og integrering av migranter, samt rettssikkerhet i møte med myndighetene. Mekanismer for håndhevelse og lik tilgang til rettigheter er sentrale for praktisk realisering.