ACLinnstillinger

ACL-innstillinger, eller tilgangskontrollister, er regler som styrer hvilken trafikk som tillates eller blokkeres gjennom et nettverk eller en vert. En ACL består av en eller flere regler der hver regel angir en handling (tillat/avslå) og matchbetingelser som kilde- og destinasjonsadresse, protokoll og eventuelt portnummer. Det finnes standard ACL-er, som vanligvis vurderer bare kildeadresse, og utvidede ACL-er som kan spesifisere protokoll, porter og andre felt. ACL-er kan være navngitte eller nummererte og anvendes på innkommende eller utgående trafikk på et grensesnitt eller på andre policy-punkter.

Evalueringsrekkefølgen er viktig: trafikk evalueres regel for regel fra toppen, og første treff avgjør hva som skjer. Hvis ingen regel passer, skjer som regel en implicit avslåelse (default deny). Dette gjør at en konsekvent og presis regeloppbygging er nødvendig for å unngå utilsiktet tilgang.

Praktiske retningslinjer inkluderer å dokumentere formålet med hver regel, gruppere regler etter funksjon, unngå bredt definert trafikk og plassere mer spesifikke regler først. Bruk prinsippet om minste privilegium, og hold ACL-sets små og forståelige. God kommunikasjon og sporbarhet ved endringer er viktig.

Administrasjon og feilsøking: endringer bør underlegges endringskontroll og tester i et testmiljø. ACL-er bør sikkerhetskopieres og versjoneres. Mange enheter tilbyr telleverk for hver regel og logging for avvist trafikk. Feilsøking inkluderer å bekrefte riktige regler, riktig retning og grensesnitt, samt at trafikkens kilder og destinasjoner stemmer overens med kriteriene.