årsakvirkningsforholdene

Årsakvirkningsforhold, ofte omtalt som kausalitet eller årsaksvirkning, beskriver hvordan en hendelse eller tilstand (årsaken) fører til en annen hendelse eller tilstand (virkningen). Begrepet brukes i naturvitenskap, samfunnsvitenskap og filosofi for å forklare hvorfor ting skjer og hvordan ulike faktorer påvirker hverandre over tid. Forholdet kan være direkte eller indirekte, og kan påvirkes av mellomliggende mekanismer eller mellomledd.

Det er viktig å skille mellom korrelasjon og kausalitet. En sammenheng mellom to fenomener betyr ikke nødvendigvis at den ene forårsaker den andre; de kan være forbundet gjennom felles årsaker eller tilfeldighet. Feilaktig konklu­dering av kausalitet kalles ofte snublesti i data og kan føre til misforståelser om hvilke tiltak som faktisk virker.

Årsakene kan være ulike typer. En nødvendig årsak er noe som må være til stede for at virkningen skjer, men det trenger ikke alene å være tilstrekkelig. En tilstrekkelig årsak er nok til å fremkalle virkningen, men ikke nødvendigvis i alle situasjoner. Årsaker kan også være direkte, eller de kan virke gjennom mellomliggende mekanismer eller faktorer (medvirkende årsaker).

Metodisk kan kausale samband utredes gjennom eksperimenter (fortrinnsvis randomisering), naturlige eksperimenter og ulike kausale inferensmetoder i observasjonsdata, som kontroll for confounding, bruk av instrumentvariable, forskjeller-i-differanser og regresjonsmetoder. Utfordringer inkluderer kompleksitet i systemer, tilbakemeldingssløyfer og kontekstuelle forhold som påvirker hvorvidt en påstått årsak faktisk fører til den observerte virkningen.

Eksempler finner man innen medisin, økonomi og sosiologi, der forståelse av årsakvirkningsforholder informerer beslutninger og politikk.