årsakvirkningrelasjon

Årsakvirkningrelasjon, ofte kalt årsaks- og virkningsforhold, beskriver sammenhengen der en årsak fører til eller øker sannsynligheten for en virkning. Begrepet er sentralt i naturvitenskap, samfunnsvitenskap, filosofi og policyutvikling, og brukes for å forklare hvorfor noe skjer og hvilke konsekvenser det får.

Typisk kjennetegnes en årsakvirkningrelasjon av at årsaken forekommer før virkningen (tidsmessig rekkefølge), at det finnes en plausibel mekanisme, og at man i noen tilfeller kan se en endring i virkningen når man endrer årsaken. Relasjonen kan være deterministisk (X medfører alltid Y) eller probabilistisk (X gjør Y mer sannsynlig). En årsak kan også være nødvendig, tilstrekkelig eller begge deler for virkningen.

Det er viktig å skille årsakvirkning fra korrelasjon: det kan være korrelasjon uten at en er årsak til den andre på grunn av en felles tredje faktor, omvendt årsakssvingning eller tilfeldighet.

Metoder for å finne årsaksvirkning inkluderer eksperimenter (randomiserte kontrollerte studier) og observasjonsstudier med kontroller, instrumentvariabler, forskjeller-i-vi- analyse og tidsseriedesign som Granger-kausalitet. Begrensninger inkluderer konfundere, seleksjonsskjevhet, målefeil og kompleksitet i årsaksnettverk.

I praksis brukes årsakvirkningrelasjoner i naturvitenskap, medisin, økonomi, sosiologi og offentlig politikk for å informere beslutninger og forklaringer.