åreforkalking

Åreforkalking, eller aterosklerose, er en kronisk sykdom i arterieveggene. Plakk består av lipider, inflammatoriske celler og fibrosevev og kan innsnevre eller blokkere blodårer. Plakk kan også kalkes, og sykdommen utvikler seg ofte over mange år. Den rammer spesielt koronararteriene, halspulsårene og perifere arterier.

Årsaker og risikofaktorer: Tilstanden oppstår som følge av samspill mellom arvelige faktorer og livsstil. Høyt LDL-kolesterol, høyt blodtrykk, diabetes, røyking, overvekt og fysisk inaktivitet er sentrale risikofaktorer. Aldring øker også risikoen.

Patofysiologi: Endotelial dysfunksjon fører til økt lipideinnlagring og inflammatoriske celler i arterieveggene. LDL-kolesterol oksideres og tas opp av makrofager, som danner foamceller og fettavleiringer. En fibrokapp og ofte kalsifikasjon utvikles rundt plakket; rupterte plakk kan utløse trombose og akutte hendelser.

Kliniske manifestasjoner: Symptomer avhenger av plassering. Koronarsykdom gir angina eller hjerteinfarkt, carotisplakk kan forårsake slag eller TIAs, og perifere arteriell sykdom gir claudikasjon og sår.

Diagnose: Vurdering inkluderer lipidprofil, glukose og nyrefunksjon, samt bildediagnostikk som ultralyd av halspulsårer, CT- eller MR-angio og koronalkalkscore. Ved mistanke om koronarsykdom brukes elektrokardiogram og stressundersøkelse.

Behandling og forebygging: Fokus ligger på risikofaktorreduksjon og symptomkontroll. Livsstilsendringer (kost, mosjon, røykeslutt) kombineres ofte med medisiner som statiner, blodtrykks- og blodsukkerkontroll. Antitrombotisk behandling vurderes ved behov. Ved betydelig innsnevring kan revaskularisering med angioplastikk eller bypass være aktuelt.

Prognose og epidemiologi: Åreforkalking er vanlig og øker med alderen. Risikoen for hjerte- og hjernesykdom forblir høy, men tidlig diagnose og behandling reduserer hendelser.