Øyelokkskanten

Øyelokkskanten er kanten av øyelokket der hud møter slimhinnen i øyet (palpebral konjunktiva). Den strekker seg langs hele øyelokkets lengde og inkluderer både den fremre marginen mot hud og vipper, og den bakre marginen mot konjunktiva. Lang marginen ligger øyevippelinjen, hvor øyevippene kommer ut fra hårløpene.

Anatomi og komponenter. På øyets ytterkant består øyelokkskanten av flere lag og kjertler. Den fremre kanten har hud, hårfollikler og støttemekanismer for vippene. Den bakre kanten inneholder tarsalplaten, som gir struktur og stabilitet, og åpningene til meibomske kjertler som bidrar til tårefordelingen ved å produsere lipidsikt tårefilm. Like ved margins finnes også kjertler som Zeis og Moll som bidrar til øyelokkens kosmetiske og beskyttende funksjon. Den mucocutaneous grensen mellom hud og konjunktiva er tydelig langs margens innerste del.

Funksjon og betydning. Øyelokkskanten fungerer som en mekanisk beskyttelse for øyet, bidrar til å spre tårefilmens lipidlag og forhindrer overdreven avdamping av tårene. Vippe-linjen i kanten hjelper til med å fordele tårefilm og gir en barrierer mot partikler. Margen er sårbar for infeksjoner og betennelser hvis talgkjertler blir blokkert eller betente.

Klinisk relevans. Tillstander som blefaritt (betennelse i kantlinjen), chalazion eller hordeolum kan oppstå i eller rundt øyelokkskanten. Kirurgiske inngrep som ble blepharoplasty eller margin-preserverende prosedyrer legger vekt på å bevare kantens struktur og lash-linje for funksjon og estetikk.

Etymologi. Begrepet kommer fra norsk “øyelokk” og “kanten,” og refererer til selve kanten av øyelokkets vev.