Ørelydene

Ørelydene, ofte omtalt som tinnitus, er en tilstand der en person opplever lyd i ørene eller hodet uten en ekstern lydkilde. Lydene kan beskrives som ringing, summing, sus eller pulserende toner og kan være midlertidige eller vedvarende. Tinnitus kan være subjektiv, som bare personen selv hører, eller i sjeldne tilfeller objektiv, der en lege kan høre lyden ved undersøkelse.

Forekomst og årsaker er mangfoldige. Den vanligste årsaken er hørselstap knyttet til aldersforandringer eller støyeksponering. Andre årsaker inkluderer øreinfeksjoner eller ørevoksansamling, ototoksiske medisiner, Menières sykdom, vaskulære tilstander, hodeskade, migrene, samt temporomandibulær dysfunksjon og stress. I mange tilfeller kan tinnitus oppstå uten en identifiserbar årsak, og virkningsgraden varierer mellom individer.

Symptomer varierer i intensitet og varighet. Noen opplever støyen konstant, mens andre har episodiske anfall. Tinnitus kan påvirke søvn, konsentrasjon og livskvalitet, særlig hvis lydnivået er høyt eller uforutsigbart. Tilstanden kan være ledsaget av hørenedsatthet eller en følelse av smerte i øret, men slike symptomer er ikke alltid til stede.

Diagnose innebærer vanligvis medisinsk og audiologisk vurdering. Anamnese, otoskopi og hørselstest er sentrale. Paramediske undersøkelser eller bildeundersøkelser kan være nødvendig ved røde flagg som plutselig ensidig eller pulserende tinnitus, nevrologiske symptomer eller asymmetri.

Behandling fokuserer på årsak der mulig og på lindring av symptomene. Tiltak inkluderer lydterapi eller maskeing, bruk av høreapparat ved samtidig hørselstap, kognitiv atferdsterapi, tinnitus retraining therapy og livsstilsendringer. Det er lite entydig evidens for farmakologisk behandling, og rådføring med spesialist anbefales ved vedvarende plager. Forebygging innebærer beskyttelse mot støy og reduksjon av risikofaktorer som medikamenter med ototoksiske effekter.