våpenkontroll

Våpenkontroll er politikk, avtaler og praksiser som har som formål å regulere anskaffelse, besittelse, overføring og bruk av våpen for å redusere vold og fremme sikkerhet. Omfanget inkluderer konvensjonelle våpen som håndvåpen, maskingevær, granatgeværer og kjøretøy med våpen, samt små og lette våpen (SALW), samt teknologi som kan brukes til å utvikle masseødeleggelsesvåpen eller konvensjonelle kapasiteter. Målet er å begrense illegale handel, forbedre etterretnings- og sikkerhetssystemer, og støtte humanitære interesser.

Verktøyene spenner fra nasjonale tiltak som utstedelse av lisens, bakgrunnssjekker, end-use kontroll og strenge lagrings- og sporbarhetskrav, til internasjonale avtaler og mekanismer for kontroll og tillit. På internasjonalt nivå omfatter viktige rammer Arms Trade Treaty (ATT), som regulerer overføring av konvensjonelle våpen; UN-programmet for tiltak mot enhver SALW-situasjon (PoA) og tilhørende handlingsplaner; samt ulike avtaler som forbyr eller begrenser spesifikke våpen i henhold til folkeretten, for eksempel konvensjoner mot kjemiske og biologiske våpen og avtaler om nedrustning og demobilisering.

Nasjonalt sett innebærer våpenkontroll ofte en balanse mellom sikkerhet og borgerrettigheter, og mellom kontroll, rettferdighet og utvikling. Mange land etablerer også grensekontroll, import-/eksportlisenser, lagringskriterier og etterretningssamarbeid. Regionalt og internasjonalt samarbeid er sentralt for å spore og kontrollere ulovlig handel og for å dele beste praksis og verktøy.

Kritikk og utfordringer inkluderer begrenset etterlevelse, grenseløse forsyningskjeder, korrupsjon og ressursmangel. Ikke-statlige aktører og konflikter kompliserer implementering. Til tross for disse utfordringene bidrar våpenkontroll til å redusere dødlighet, støtte utvikling og skape stabile samfunn når tiltakene er velkoordinerte og rettferdig implementert.