viskositetøkning

Viscositetøkning betegner en økning i fluidets viskositet, dvs. motstanden mot flyt og deformasjon. Viskositet måles vanligvis i enheter som pascal-sekund (Pa·s) eller millipascal-sekund (mPa·s); ofte brukes også centipoise (cP) i praktiske målinger. I likhet med viskositet generelt kan økningen være midlertidig eller varig, avhengig av fluidens sammensetning og omstendigheter.

Årsaker til viskositetøkning er mangfoldige. For væsker er temperatur en viktig faktor: de fleste væsker får høyere viskositet ved lavere temperatur, mens økende temperatur vanligvis reduserer viskositeten. Kjemiske reaksjoner som polymerisasjon eller kryssbinding kan skape et nettverk mellom molekyler og dermed øke flytehindringen. Fordampning av løsemiddel eller økt konsentrasjon av størknet tilsetningsstoff kan også føre til tykkere blandinger. I suspensjoner eller emulsjoner kan partikler eller småfeller danne strukturer som gir større motstand mot flyt. I ikke-Newtonianske væsker kan viskositeten også øke med tid (gelering eller strukturoppbygging) eller med pålagt skjær (shear-thickening), avhengig av fluidens interne struktur.

Måling og betydning: Viskositet kan måles med viskometer eller rheometer under ulike forhold (herdiameter, skjærhastighet og temperatur). Økt viskositet påvirker pumpbarhet, bæreevne, slitasje og energieffektivitet i prosesser som smøreoljer, maling, sement og drivende væsker. Kunnskap om viskositetøkning er viktig for kontroll av prosesser, blandingsforhold og lagring av væsker.