veterinaarkontroll

Veterinærkontroll, ofte skrevet som veterinærkontroll eller veterinærkontroller, er offentlige myndigheters arbeid med å sikre dyrehelse, dyrevelferd og mattrygghet i produkter fra dyr og i handel med levende dyr. Kontrollen omfatter regelverksoverholdelse, inspektørbesøk, sertifiseringer, sykdomsovervåking og håndhevelse av relevante forskrifter.

Omfanget inkluderer husdyr- og dyreheldighet i landbruk, dyrevelferd i produksjon og transport, samt kontroll av animaliske produkter som kjøtt, egg og melk. Dette inkluderer import- og eksportkontroller, grensetilsyn, slakteri- og videresalgsinspeksjoner, samt krav om helseattester og sertifikater som bekrefter smittefrihet og velferdsstandarder. I mange land er kontrollsystemet også tett koblet til sporbarhet og identifikasjon av dyr og produkter.

Prosesser og verktøy omfatter regelmessige inspeksjoner hos oppdretts- og avlsdrift, vurdering av dyrehold, transport- og omsetningsrutiner, utstedelse av helse- og transportattester, samt rapportering av sykdomsutbrudd og opprettelse av beredskapsplaner. Sporbarhetssystemer, som dyreidentifikasjon og registrering av bevegelsene, er sentrale for å kunne spore kilder ved problemer.

Rammeverket varierer mellom land, men ofte ligger ansvaret hos nasjonale mat- og veterinærmyndigheter, som i Norge er Mattilsynet, og er institusjonalisert gjennom nasjonale og internasjonale regler og standarder, blant annet EU-rett og WOAH/OIE. Betydningen ligger i å beskytte forbrukere, forebygge dyresykdommer og opprettholde tillit i internasjonal handel, selv om sektorene står overfor utfordringer som ressursgrunnlag og koordinering på tvers av grenseområder.