verdistigninger

Verdistigning er økningen i markedsverdien eller vurderingsverdien av en eiendel eller gruppe eiendeler over tid. Begrepet brukes i finans, eiendom og økonomi for å beskrive når prisen eller verdien stiger sammenlignet med tidligere perioder. Verdistigning kan være midlertidig eller vedvarende og påvirkes av faktorer som etterspørsel, tilbud, inflasjon og forventninger om fremtidig inntjening.

Årsaker og typer verdistigning varierer. Den kan være markedsdrevet, for eksempel prisoppgang i aksjemarkedet eller eiendomsmarkedet som følge av bedre inntjeningsutsikter eller strammere tilbud. Den kan også komme gjennom teknologiske fremskritt, forbedringer i eiendelens tilstand eller endringer i reguleringer og skattesystemer. I regnskapsmessig sammenheng skiller man ofte mellom naturlig markedsbasert verdistigning og vurderingsbaserte økninger (revaluering) av eiendeler.

Måling og regnskapsmessig behandling er sentralt for verdistigning. Endringene måles vanligvis ved markedspriser, transaksjonspriser eller verdivurderinger (fair value). I enkelte regnskapsstandarder kan økning i verdi registreres som en revaluering i egenkapitalen (revaluering-overskudd), mens nedskrivninger normalt belaster resultatregnskapet. Regnskapsmetodene varierer etter land og rammeverk som IFRS eller nasjonale regler.

Implikasjoner og risiko følger av verdistigning. Den gir potensial for kapitalgevinster for eiere og investorer, men bidrar også til volatilitet og risiko for bobler hvis prisene ikke understøttes av realøkonomien. Langsiktige verdistigninger avhenger av realvekst, produktivitetsforbedringer og politiske forhold.

Eksempelvis kan boligpriser, aksjepriser og verdien av immaterielle eiendeler som patenter vise betydelig verdistigning over tid.