egenkapitalen

Egenkapitalen er den delen av et selskaps finansiering som tilhører eierne og som gjenstår etter at selskapet har trukket fra alle forpliktelser, altså eierskapets nettoverdi i selskapets eiendeler. I regnskapet representerer den eiernes krav etter alle gjeldsposter er dekket.

Egenkapitalen består vanligvis av to hovedkomponenter: innskutt egenkapital og opptjent egenkapital. Innskutt egenkapital omfatter aksjekapital, eventuelle emisjoner og overkurs. Opptjent egenkapital består av årets og tidligere års overskudd som ikke er utbetalt som utbytte, samt eventuelle reserver og fond som oppsto gjennom reguleringer eller omstruktureringer av balansen.

Endringer i egenkapitalen skjer kontinuerlig gjennom virksomhetens resultat og kapitalbevegelser. Overskudd eller kapitaltilførsel øker egenkapitalen, mens underskudd, utbytte til eiere, tilbakekjøp av egne aksjer eller nedskrivninger reduserer den. Ulike regnskapsmessige tiltak og valutakursreserve kan også påvirke egenkapitalens sammensetning.

Betydningen av egenkapitalen ligger i soliditet og finansieringsstyrke. En høy andel egenkapital gir ofte bedre evne til å tåle tap og gir større handlefrihet i finansiering, sammenlignet med gjeld. For å måle dette brukes begrepet egenkapitalandel (egenkapital i forhold til totalkapital). I Norge eret minimumskapital for aksjeselskaper et praktisk krav i noen sammenhenger; for AS-virksomheter er det vanligvis 30 000 kroner, hvilket påvirker hvordan egenkapitalen bygges og opprettholdes. Egenkapital vises som regel under egenkapital i balansen i årsregnskapet, avhengig av gjeldende regnskapsstandard.