ventilatorer

Ventilatorer er medisinske maskiner som gir mekanisk ventilasjon til pasienter som ikke klarer å puste tilstrekkelig på egen hånd. De kan være invasive, hvor luften leveres gjennom et endotrakealt rør eller en trakeostomi, eller ikke-invasive, gjennom ansiktsmaske eller nasal kateter.

Ventilatorer fungerer ved å levere luft eller oksygen under kontrollert trykk og volum. De kan angi ulike moduser, som volumbasert ventilasjon eller trykkbasert ventilasjon, og bruke kombinasjoner som assist-control eller SIMV. Non-invasive ventilatorer brukes ofte ved akutt lungesykdom eller som støtte før eller etter anestesi. Langvarig støtte kan gis med hjemmeventilatorer.

Indikasjoner inkluderer akutt respirasjonssvikt, behov for anestesi under operasjoner, nevromuskulære sykdommer og forverret COPD eller ARDS. Behandlingen innebærer justering av oksygen, sedasjon og smertelindring, ernæring og plan for avvenning. Ventilasjonen overvåkes kontinuerlig med tanke på pasientens blodgasser, oksygenmetning og ventilasjonsparametere, samtidig som pasientkomfort og sikkerhet ivaretas.

Risiko og komplikasjoner inkluderer ventilatorassosiert pneumoni, barotraume eller volutraume, oksygen-toksisitet, luftveislidelser, delirium og utilsiktet extubasjon. God praksis innebærer riktig teknisk vedlikehold av utstyr, infeksjonskontroll, og en tverrfaglig tilnærming som inkluderer medisinsk behandling, sykepleie og fysioterapi, med mål om å avvenne og senere få pasienten til å puste selv igjen.