vegetasjonslag

Vegetasjonslag, eller vegetasjonslag i økologi, betegner de vertikale nivåene av plantevegetasjon i et område. Lagene varierer i høyde, artsammensetning og struktur, og er i stor grad avhengige av lysforhold, jordfuktighet, næringsinnhold, terreng og historiske forstyrrelser. I skog- og andre episoder med betydelig trevekst er det vanlig å beskrive flere lag som ofte overlapper i praksis.

Det første laget er bunnlaget eller bunnvegetasjonen, som dekker jordoverflaten. Dette inkluderer moser, laver, små urter og kryptogamer, og har stor betydning for jordstabilitet, fuktighetsbalanse og næringsomsetning. Over dette finner vi underveksten, eller undervegetasjonen, som består av lavere urter og små busker som får delvis lys mellom de høye trærne.

Deretter ligger krattlaget, et mellomlag av tette busker og ungdomstre som gir tilflukt og vír for ulike arter. Det øverste delen av vegetasjonen kalles hovedskiktet eller kroneskiktet og består av de høyeste tretoppene. Dette laget former skogens tak, bestemmer lysregimet og påvirker mikroklimaet i hele økosystemet.

I mer komplekse økosystemer kan det også finnes spesiallag, for eksempel et epifyttisk eller luftrørt lag i tropiske regnskoger. Vegetasjonslagene spiller en viktig rolle i habitatdannelse, næringsstrøm og vannkretsløp, og de endres over tid gjennom naturlig succession, klimavariasjon og menneskelig påvirkning.