vasodilatorer

Vasodilatorer er legemidler som får blodårene til å utvide seg ved å slappe av glatt muskulatur i arterier og/eller vener. Dette fører vanligvis til lavere perifer motstand og endringer i preload og afterload, avhengig av hvilke kar som påvirkes. De brukes i kardiovaskulær behandling for å redusere blodtrykk og forbedre blodstrøm, og i spesielle tilstander som pulmonal arteriell hypertensjon.

Vanlige typer og eksempler inkluderer direkte arterielle dilatorer som hydralazin, minoksidil og diazoksid; nitrovasodilatorer som nitroglyserin, isosorbiddinitrat og natrium nitroprussid; calciumkanalblokker som amlodipin, nifedipin, diltiazem og verapamil; og RAS-relaterte vasodilatorer som ACE-hemmere (for eksempel enalapril) og ARB-er (for eksempel losartan) som reduserer angiotensin II-nivået og fremmer vasodilatasjon. Ved pulmonal hypertensjon brukes også prostacyklinanaloger (for eksempel epoprostenol) og PDE-5-hemmere (for eksempel sildenafil).

Indikasjoner inkluderer behandling av hypertensjon, angina og hjertesvikt, samt spesifikke tilstander som pulmonal hypertensjon og akutte hypertensive nødsituasjoner der intravenøse vasodilatorer som nitroprussid er aktuelle. Bivirkninger er vanligvis relatert til lavt blodtrykk og inkluderer hodepine, flushing og perifert ødem; nitrater kan utvikle toleranse ved kontinuerlig bruk, og kombinasjon med PDE-5-hemmere kan gi alvorlig hypotensjon. Generell bruk krever overvåkning av blodtrykk og pasientens toleranse og interaksjoner med andre medisiner.