varmebehandlingsperioder

Varmebehandling er en samlebetegnelse for prosesser som innebærer å varme opp et materiale til en bestemt temperatur og holde det der i en gitt tidsperiode, etterfulgt av en kontrollert avkjøling. Formålet med varmebehandling er å endre de fysiske eller kjemiske egenskapene til materialet for å forbedre ytelsen, holdbarheten eller bearbeidbarheten. Ulike materialer krever ulike varmebehandlingsprosedyrer, men de vanligste er metaller, spesielt stål og legeringer.

En av de mest kjente formene for varmebehandling av metaller er herding. Herding innebærer oppvarming av stålet til en temperatur over kritiske punktet, etterfulgt av rask avkjøling, typisk i vann eller olje. Dette resulterer i en hardere og sprøere struktur. For å redusere sprøheten og øke seigheten, utføres ofte en etterfølgende prosess kalt anløping. Anløping innebærer oppvarming til en lavere temperatur og langsom avkjøling.

Andre vanlige varmebehandlingsprosesser inkluderer gløding, som brukes til å mykgjøre metaller, redusere indre spenninger og forbedre bearbeidbarheten. Normalisering, som ligner på gløding, brukes for å oppnå en mer ensartet kornstruktur. I tillegg finnes det overflatebehandlinger som sementering og nitrering, som øker hardheten på overflaten av et metall, mens kjernen forblir seig. Valget av varmebehandling avhenger av det spesifikke materialet og ønsket sluttresultat.