varighetstesting

Varighetstesting (duration testing) er en testmetode som vurderer et system under langvarig drift for å identifisere ytelses- og stabilitetsproblemer som først viser seg etter lengre tids bruk. Målet er å avdekke lekkasjer i minne og andre ressurslekkasjer, gradvis ytelsesforringelse og feil som oppstår ved kontinuerlig belastning.

Denne typen testing brukes ofte som del av ytelses- og stabilitetstesting før produksjonssetting, og den fokuserer på systemets evne til å opprettholde akseptabel ytelse over dager eller uker. Varighetstesting skiller seg fra kortvarige stresstester ved at det legges vekt på utholdenhet og langsiktige effekter, heller enn å maksimere kapasitet på kort tid.

Metodikk og praksis innebærer å kjøre et representativt arbeidsbelastningsmønster i et miljø som etterligner produksjon, ofte med steady-state eller varierende belastning. Nøkkelparametere som måles inkluderer svartid og gjennomstrømning, feilrate, og ressursbruk (minne, CPU, disk I/O, nettverk). Overvåkning, logging og detaljerte sporingsdata er viktig for feil-identifisering og feilkildeanalyse. Det må også legges til rette for datahåndtering over lengre perioder og rutiner for å resette eller rulle tilbake testmiljøet etter behov.

Utfordringer inkluderer kostnader, behov for langvarig infrastruktur, og kompleksitet med å isolere feilkilder som opptrer først etter lengre tid. Beste praksis er å bruke automatiserte kjøringer, realistiske arbeidsbelastningsprofiler, regelmessig evaluering av data og klare avstigningskriterier. Resultatet av varighetstesting gir innsikt i kapasitet, stabilitet og nødvendige forbedringer før produksjonsutrulling.