vannkvalitetskontroll

Vannkvalitetskontroll er systematisk overvåking, evaluering og styring av vannkvaliteten med sikte på at vannet er trygt og egnet til sine formål. Begrepet omfatter vannverk i drikkevannsforsyning, råvann fra kilde, behandling og distribusjon, samt naturvann i vassdrag og depoter. Aktiviteten innebærer innsamling av data, vurdering av risiko og tiltak for å forebygge forurensning og opprettholde fastsatte kvalitetsparametre.

Regelverk og standarder utgjør grunnlaget for vannkvalitetskontrollen. I Norge skjer dette gjennom nasjonale forskrifter og tilsynsordninger, med støtte fra internasjonale retningslinjer som WHO. Parametrene og grenseverdiene fastsettes i drikkevannsforskrifter, vannmiljølover og tilhørende forskrifter.

Metoder omfatter prøvetaking ved kilde, behandlingsanlegg og distribusjon; laboratorieanalyse og ofte også online overvåking. Parametere inkluderer fysiske og kjemiske indikatorer som turbidity, pH, ledningsevne, klornivå, nitrater og tungmetaller, samt mikrobiologiske indikatorer som E. coli og enterokokker. Sensorer og automatiske systemer gir kontinuerlig data.

Resultatene brukes til å styre vannbehandling, forebyggende tiltak, kildebeskyttelse og kommunikasjonsrutiner ved avvik. Risikoanalyse og HACCP-lignende prinsipper kommer ofte til anvendelse i planlegging og drift.

Vannkvalitetskontroll er avgjørende for folkehelse og økosystemer og krever samarbeid mellom vannverk, laboratorier og tilsynsinstanser. Utfordringer inkluderer aldrende infrastruktur, fremmede forurensninger og kostnader ved omfattende målinger og analyse.