vannivået

Vannivået er høyden på vannoverflaten i forhold til et referansenivå. Det gjelder for havet, innsjøer og elver, men begrepet brukes særlig om kyst- og marinemiljøer. En vanlig referanse er middelhavsnivået (mean sea level, MSL), som gir en felles base for å sammenligne kystnære områder og for å måle landskapets høyder.

Måling og referanser

Vannivået overvåkes med ulike instrumenter, blant annet tidevannsgauger som registrerer havstrømmers og tidevanns bevegelser, og trykksensorer som måler hydrostatisk trykk i vannet. Resultatene rapporteres ofte som relativt vannivå – målt i forhold til et lokalt referansenivå – mens absolutt vannivå tar høyde for geodetiske forhold og langtidstrender. Dataene danner grunnlag for navigasjon, flomvarsling og hydrologisk forskning.

Korte og lange variasjoner

Vannivået varierer betydelig på grunn av tidevannsykluser, værforhold og atmosfærisk trykk (inverse barometer-effekt). Vind og stormflo kan presse vann mot land og skape midlertidige oppdekninger. Langsiktige endringer skyldes havnivåstigning knyttet til termisk utvidelse av vannet og smelting av is, samt lokale forhold som landheving eller landillet.

Bruksområder og betydning

Kunnskap om vannivået er viktig for skipsfart, bygg- og infrastrukturplanlegging, flomsikring og klimatilpasning. Overvåkningen bidrar til varsling av flom- og storm-relaterte farer og til vitenskapelig overvåking av klimaendringer.