vanninntregning

Vanninntregning (og ofte omtalt som vanninntrenging i faglitteraturen) er prosessen der vann trenger inn i et materiale eller et medium, vanligvis som følge av nedbør, vanning eller annen vannakkumulering. I hydrologi refererer begrepet ofte til infiltrasjon av vann fra overflaten ned i jordsmonnet eller undergrunnsgeologi. Infiltrasjonen påvirker avrenning, grunnvannsoppbygging og tilgjengelig fukt for planter.

Nøkkelfaktorer som påvirker vanninntregning inkluderer jordens porøsitet og hydraulisk ledningsevne, jordtype og fuktighetsstatus, overflatebehandling (vegetasjon, belegg), jordlag og temperatur, samt nedbørintensitet og varighet. Grenseforhold mellom luftfylt og mettet jord påvirker også infiltrasjonens hastighet.

Infiltrasjon har ofte en avtakende hastighet og beskrives av modeller som Horton, Green-Ampt og Richards-ligningen. Prosessen påvirker jordfuktighetsprofiler og kan bidra til infiltrasjon av vann ned til grunnvannsnivået, eller til overflateavrenning hvis infiltrasjonen ikke følger med nedbøren.

Målemetoder inkluderer infiltrometertester og dobbeltringsinfiltrometer, samt feltstudier av nedbør- og jordfuktighetsdata. I bygg- og anlegg brukes begrepet for å beskrive risiko for vanninntrengning i bygningskonstruksjoner, noe som får konsekvenser for fuktbeskyttelse, drenering og materialvalg.

Tiltak inkluderer vanntett membran, drenerende lag, kapillærbarrierer og riktig terrengavløp for å redusere vanninntregning i bygg. I jord- og vannforvaltning er forståelsen av infiltrasjon avgjørende for modellering av avrenning, jordbruk og grunnvannstilgang.