utledninger

Utledninger, eller derivasjoner, er prosessen der noe avledes fra et utgangspunkt gjennom regler eller data. Begrepet brukes i flere disipliner, blant annet lingvistikk, matematikk og logikk, og betegner ofte hvordan ny betydning, ny ordform eller ny påstand oppstår.

I lingvistikk refererer utledning til orddannelse. Nyord skapes ved tilsetting av affikser (prefiks og suffiks), ved avledning fra rotmorfemer eller gjennom sammensetning. Det finnes regelmessige mønstre som gir ordet en bestemt grammatisk funksjon eller betydningsfornyelse. Produktivitet betyr at disse mønstrene kan brukes på mange ord, mens enkelte utledninger er uregelmessige og mer uforutsigbare. Utledninger kan påvirke ordklasse og betydning, og historiske endringer i språket kan ofte forklares som slike avledninger.

I matematikk og formell logikk betyr utledning en sekvens av logiske trinn som leder fra aksiomer og definisjoner til et teorem eller en konklusjon. Hvert trinn følger av gjeldende regler for inferanse, som modus ponens, eller regler for bevis ved induksjon. En slik utledning må være streng og etterprøvbar; antakelser og definisjoner må være tydelig angitt.

I språkforskning og historisk lingvistikk brukes ordet også om etymologiske utledninger – å spore et ords opprinnelse og utvikling gjennom språkfamilier.

Utledninger er viktige for å forklare og begrunne fenomener på ulike områder, og de krever klare regler og dokumentasjon.