urinveisfunksjonen

Urinveisfunksjonen betegner den biologiske prosessen som produserer, lagrer og eliminerer urin, samt den overordnede reguleringen av kroppens væske- og elektrolyttbalanse, syre-base-status og avfallsstoffer. Gjennom denne funksjonen fjernes nedbrytningsprodukter og fremmede stoffer fra blodet, samtidig som vann- og electrolyte-nivåene holdes innenfor smale grenser som støtter kroppens homeostase.

Urinveissystemet består av nyrene, urinlederne, urinblæren og urinrøret. Nyrene filtrerer blodet i nefroner, og danner primær urin som gjennom reabsorpsjon og sekresjon i nyretubuli blir til endelig urin. Denne prosessen opprettholder væske- og elektrolyttbalanse, bevarer blodtrykk og bidrar til syre-base-regulering. Urinlederne transporterer urinen fra nyrene til blæren ved peristaltiske bølger. Urinblæren fungerer som et midlertidig lagringsorgan med en muskuløs detrusor som skaper trykk når urin trenger å tømmes. Vannlating reguleres av to virveldeler: indre (glatt muskulatur) og ytre (som styres av viljen) urinrørssphinkter, samt den nevromuskulære vandringen kjent som miktionsrefleksen.

Regulering av urinproduksjon og urinering styres av nervesystemet og hormoner. Antidiuretisk hormon (ADH) og aldosteron påvirker nyrenes reabsorpsjon av vann og natrium, mens renin-angiotensin-aldosteronsystemet justerer blodtrykk og væskevolum. Hjernen og ryggmargen koordinerer den frivillige kontrollen av urinrørssphinkter og samspill mellom blærens fylling og utløsning.

Vanlige forhold knyttet til urinveiene inkluderer infeksjoner, urininkontinens, nyrestein og kronisk nyresykdom, som alle kan påvirke funksjonen og livskvaliteten.