unntakstype

Unntakstype, eller exception type, er et begrep som brukes i programmering for å betegne klassen eller kategorien av en feil som kan kastes under programutførelsen og deretter håndteres av feilhåndteringskode. Et unntakstype definerer hvilken type problem som oppstod og inneholder ofte kontekstuell informasjon som feilmelding, feilkode eller en stacktrace. I de fleste språk er unntakstyper organisert i et arvetrær, der en generell basistype (for eksempel Exception eller Throwable) utvides av mer spesifikke typer som beskriver bestemte feiltilstander.

Ulike språk behandler unntakstyper på litt forskjellige måter. I Java finnes det såkalt checked og unchecked unntak; noen unntak må deklareres eller fanges i koden, mens andre kan propagere uten eksplisitt håndtering. I Python er alle unntak underordnet en felles basisklasse, men det finnes ikke en konseptuell kategori som “checjed exceptions.” Andre språk som C# eller C++ har sine egne konvensjoner for hvordan unntak kastes og fanges. Vanlige konkrete eksempler på unntakstyper inkluderer NullPointerException og IOException i Java, ValueError og TypeError i Python, samt DivideByZeroException i C#. Slike typer brukes for å signalisere spesifikke feilbetingelser og passende håndteringsrutiner.

Design og bruk av unntakstyper bør være tydelig og konsekvent. Det kan være hensiktsmessig å definere domene-spesifikke unntakstyper når en generell unntakstype ikke gir tilstrekkelig presisjon, og å inkludere konstruktører som tar meldinger eller kontekstinformasjon. En god praksis er å opprettholde en klar arvehierarki, å foretrekke spesifikke typer fremfor generiske, og å unngå å fange brede unntak uten behov. Dette forbedrer feilrapportering, feilsøkbarhet og vedlikehold av koden.